Tur till Långban og Kopparberg
24-27 / 7 2014
På tur til Kopparbergmessa og Långban.
Tekst: Thor Sørlie, foto: 
Kenneth Lorenzen og Thor Sørlie
En ivrig gjeng på ni medlemmer, hvorav sju fra Halden Geologiforening og to fra Sarpsborg, satte i slutten av juli kursen mot Långban og messa i Kopparberg. Etter en god svensk lunsj underveis kom vi først frem til Gåsgruvan litt nord for Filipstad. Der ble vi tatt vel imot av plassjef Jesper Samuelsson, og med lånte biler kjørte vi innover i den store kalkgruva.
Vi fikk lete i et område der detfor øyeblikket ikke ble arbeidet, og fant bl.a. biter med krystalliserte mineraler. I skrivende stund er ikke funnene blitt studert nærmere, men gruven er kjent for manganmineraler.
Etter et par timer her bar det videre til gamle Långban skole, der vi skulle overnatte. Før mørket kom, fikk vi både spist og konkurrert i pilkast. Kenneth hadde et helt spesielt system for hvordan premieringen skulle foregå, og det var ikke den med mest poeng som vant. Premiene var flotte, og vi takket alle Kenneth for et hyggelig påfunn.
Så hadde kveldsmørket nesten kommet og vi la i veg til Trädgårdsvarpen, der vi skulle jakte på kalsitt og andre mineraler som avgir flott farge under ultrafiolett lys. Vi startet med UV-lampen under en medbrakt presenning mens dagslyset svant, men etter at det var blitt mørkt var fritt fram for jakt etter mineralene, mens myggen jaktet ivrig på oss.
Neste formiddag tok vi igjen turen til Trädgårdsvarpen for mer mineralleting. Anders Persson skal ha stor takk for guidingen. Etter lunsj og bading fikk vi også med oss en omvisning i produksjonsanlegget for gruven i Långban. Her er det bl.a. et lite mineralmuseum.
Så dro vi videre, noen rett til Kopparberg mens andre tok turen innom det fredede gruveområdet Högbergsfältet (Persberg) og hadde en fin opplevelse der. Man kan gå gjennom Tilas stoll, og nyte den trolske stemningen i et gruvesystem som har stått forlatt i over hundre år.
I Kopparberg bodde vi meget sentralt, men litt enkelt. Neste år vil sikkert dette innkvarteringsstedet være i tipp topp stand.
Tom Hoel og Suzanne Ekwall Sekanumskal ha stor ære for messa. Det var mange utstillere, været var perfekt, og alle vi traff hade det hyggelig sammen med gamle og nye venner. Museets hovedtema var i år gull, ikke rart da VM i gullvasking skulle arrangeres fjorten dager senere. Tom har bygget opp et meget bra museum med mange flotte mineraler og fossiler til undring og begeistring. Imponerende, egenfunnet gull fra Bømlo var i sentrum av utstillingen, og i tillegg hadde Tom et rikholdig utvalg av gullprøver å vise frem.
Hva fikk så jeg med meg hjem? Jo, flere biter fra Långban solgt av Långban-selskapet og en antikvitet; franske Annik Friderich hadde i tillegg til vakre mineraler og smykker også noen gamle, spennendegruveredskaper fra Mine Celeste nær St. Marie-aux-Mines. Jeg endte opp med et velbrukt og vakkert bergjern!
På kvelden var det sosialt samvær for utstillerne og innbudte gjester, noe som ble satt stor pris på.
Søndag var det på tide å snu nesa hjemover, men takk for ei trivelig messe, hit kommer vi gjerne tilbake!
På veien hjem kjørte vi innom Stripa jerngruve og så på bygningene der. De har stått slik de ble forlatt da gruva stengte i 1977.
Så bar det videre til Nora, der vi kjøpte is, som i alle fall er verdensberømt i Sverige.
Godt smakte den og det kom godt med, for vi kom ikke hjem før langt på kveld.
Takk for en fin tur. / Thor